Rødrypas Sheeba
Her står Sheeba på Mofjellet og speider etter valpene sine!!!
Rødrypas SHEEBA reg. nr. 21680/01 er en middels stor tispe etter Rødliens Zevs og Åsgjerdets Pia og kommer fra Frank Gjerde på Ranheim.
mer info om Sheeba: http://www.nisk.org/nynisk/index.php?side=wbase&subside=detaljer®nr=21680/01
Meritter:
Utstilling:
2. JK 2002
3. UK 2003
3. AK 2005
Jaktprøver:
1.UK 2003
2.AK 2003
2.AK 2004
2.AK 2005
2.AK 2005
2.AK 2005
2.AK 2005
1.AK 2006
2.AK 2007
6.VK kval (v) 2007
3.VK finale (h) 2007
3.VK kval (v) 2008
1.VK kval (h) 2008
5.VK kval (v) 2009
Kritikk fra jaktprøve Umbukta 06.06.03
”Sheeba går ut i stor fart, lett fin stil og aksjon. I varierende vind og terreng dekker Sheeba det anviste terreng på en flott måte i god kontakt. Slører tilbake i vinden og fester stand. På førers ordre går hun villig på og fester ny nærstand. Reiser og villig og presist rype og er komplett i oppflukt og skudd. Utreder greit. I sitt lange slipp går Sheeba glimrende. En flott unghund det i dag er en glede og tildele 1 pr. UK”
Tallkarakterer: 5556444, presis 1, villig 1
Dommer: Torfinn Stenersen
Kritikk fra jaktprøve Umbukta 02.04.06.
”Sheeba viser oss i alle sine slipp et søk av beste merke. På tungt føre dekker hun terrenget i store flotte slag, og i utmerket kontakt med fører.
Finnes i stand sammen med makker. Rype letter og Sheeba roes på kommando når fører skyter. Utreder OK. Senere ny stand. Avanserer villig i flere etapper frem til ny stand. Reiser så djervt rypeflokk på førers kommando. Komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder OK. Fortsetter sitt glimrende søk og tar ny stand. Ryper letter når fører kommer til. Det skytes og Sheeba er rolig. Utreder OK. Sheeba har i dag vist seg som en fantastisk hund som med glede tildelse 1 pr. AK”
Tallkarakterer: 6556444, presis 3, djerv 1
Dommer: Einar Eliassen
Sheeba kom til vår familie som et resultat av at vi en mnd. Tidligere hadde måttet avlive vår 6 år gamle Irsk-setter pga. sykdom. Etter nærmere undersøkelser falt valget på Kennel Rødrypa v/Frank Gjerde på Ranheim. Det nærmet seg fødsel etter en parring mellom Åsgjerdets Pia og Rødliens Zevs, og linjene bak disse hundene skulle borge for hunder med stor fart, gode viltfinnerevner og standegenskaper. Jeg dro ned til Ranheim for å se på valpene da de var ca. 4 uker gamle, samt anledning til å velge ut valp. Det ble et nokså tilfeldig valg, utifra rent estetiske vurderinger. Det var den eneste tispa uten hvitt i brystet, så valget falt på denne hunden.
Da vi hentet henne var hun ca. 8 uker gammel, og vi kunne se små tegn på hva som bodde i hunden. Da hun ble sluppet ut av hundegården, dro hun rett opp i et skogholt, tydelig nysgjerrig på å utforske skogen.
Oppdretteren hadde gjort en god jobb forut, slik at valpene hadde innlært sitt-kommando, og var også blitt stue-rene.
Siden vi fikk hunden på høsten ble det til at hun måtte være hjemme når far skulle på jakt, dette til mors store fortvilelse. Hunden var et vill-dyr som måtte temmes, og her var det bare å bruke buret.
Utpå vinteren kunne vi begynne å slippe på fjellet, og hvilket skuv det var i hunden. Til tider kunne det bli i meste laget. 7 mnd. Gammel hadde hun sin første stand. Dette var på påsketur med familien. Far gikk med minstemann i pulk, slik at det var mor som måtte ordne opp med høylytte og klare instrukser fra far. Første milepæl var nådd !
På Rana JFF`s unghundtreff etterfølgende høst fikk vi bekreftet at det var en hund med et særdeles godt søk, samt enorm fart og intensitet i søk. Oppildnet av disse oppmuntringer våget vi oss på å debutere i prøvesporten på Rana JFF`s seinhøstprøve på Saltfjellet. Første prøvedag gikk bra, men det var dårlig med fugl, men dog èn sjans som endte i støkk og etterfølging. Dag 2 startet vi med ny frisk og en hund i toppslag. Dessverre ikke noe fugl i slippene, med dette er foreløpig eneste prøve vi har startet på hvor tallkarakterene har vært max over hele fjøla ! Neste sjanse ble da Rana JFF`s vinterprøve på Umbukta, her skulle vi endelig lykkes, og med et førsteklasses søk og et komplett fuglearbeid resulterte det i en 1. UK.
Etter en god prøvedebut i UK var det harde realiteter som møtte oss i AK. Første start var i Hattfjelldal. 25 mil å kjøre samt 1 times marsj opp til slippstedet bare for å se at hunden braser rett inn i et rypekull og forfølger heftig etter ca. 1 ½ minutt. Dagen etter får vi være med litt lenger. Hunden tar stand, men også her blir det noen meter for mye i oppflukten og vi må bare pakke sammen. Deretter bærer det hjem til harde tak med sitt-dresuren, for vi har allerede meldt oss på neste helg. Dressuren sitter bedre, og vi oppnår vår første AK premiering, en 2. AK. Vinteren etter blir det nok en 2. AK. Høsten 04 blir dårlig prøvemessig, og første jaktdag brekker hunden flere bein i en frem-fot, og blir liggende i 2 mnd. Men hunden kommer seg fort, og på sine 2 prøvestarter etterfølgende vinter får hun 2. AK begge dager. Sist høst, 05, blir det også 2x 2. AK.
Vinteren 2006 bestemte vi oss for å parre Sheeba. Ønsket om hund nr. 2 var etter hvert blitt såpass sterkt, og i forhold til Sheeba`s alder passet det godt med tanke på at dette var 1. kull. Vi ønsket å videreføre de gode egenskapene til Sheeba, da spesielt den enorme farten og jaktlysten, og vi fikk sterke anbefalinger om å se på en av Kennel Kjerringholm`s avkom; c-Ipkiss av Kjerringholm etter Ayra av Kjerringholm og Irskesjøens D-Zento. Ipkiss er en ung hund som har dokumentert sine egenskaper godt allerede. 1. høsten i AK gav han 1x3. AK, 4 x 2. akAK og 1x 1. AK.
Vi kjørte nedover å leverte fra oss Sheeba i Ålesund og hun var der i nesten 2 uker før hun ble hentet (eieren var på vinterferie på Lanzarote ). Etter hjemkomst ble det på ultralyd bekreftet at Ålesundsoppholdet hadde båret frukter, Sheeba var drektig !
Selv om hun var 3-4 uker på vei ble hun stilt på prøve, og fikk endelig sin 1. AK på Rana JFF`s vinterføre. Hun gikk gnistrende og hadde i tillegg 3 flotte fuglearbeider og gjett om eierne ble glade !
Ipkiss av Kjerringholm som er kullbror av Con-Spirit (årets irsksetter 2005) har i vinter fått sin 1. VK og fikk en 5. VK i Exit Cup. Så en kan si at parringen har vært en utløsende faktor på flere vis !
Vi forventer oss et kull med raske, lette og effektive hunder med enorm jaktlyst, og er svært spente på fortsettelsen.